Tirsdag 26 juli 2011!
Jeg har en forskjærlighet for kirker,stopper gjerne ved en og går inn for å titte.
Dette er Forsa kirke,denne var jeg aldri inne i...det får bli en annen dag. Grunnen til at vi stoppet her er fordi min sambos besteforeldre ligger her.

Under her er Färila kirka..den har jeg vært inne i..på konsert til og med:)

Så er det ett bilde av Järvsö kirke i miniatyr,og ett inni...flere bilder fra kirka og øya rundt ligger i bildebloggen under Kyrkön.

Denne bilen har jeg sett ofte..eller er det lov å kalle dette en bil:

Måtte bare ta bilde av den denne gangen....tenk at den en gang har vært på veien..kan virke som en evighet siden;)

Ja det ble litt oppdatering igjen..dagen har blitt brukt flittig..vasket både bil og campingvogn...og sittet med mine blogger...hjelper å styre tankene litt unna alt som har skjedd hjemme i Norge,klart de er der alikevell...men man må jo forsøke å leve normalt tross alt.

«Ondskap kan drepe et menneske,
men aldri beseire et helt folk»

Mandag 25 juli 2011!

Først av alt vil i dag gratulere min kjære datter med dagen
Tenk at det er 32 år siden jeg ble mamma for første gang,32 år!!! De årene har gått fort skal jeg love.
Som liten var hun en elskelig unge,veldig snusfornuftig..en jente som pratet tidlig,en jente som visste hva hun ville i veldig ung alder. Det var ikke mange som kunne målbinde henne,hun hadde svar på det meste. Hun var min førstefødte,hun var min elskede unge-det er hun den dag i dag.
Hun stiller alltid opp når en behøver henne,til tross for at de siste 9 årene har skilt oss 40 mil.
Hun har fått to nydelige gutter som nå er 13 og 9 år gamle.
Hun har oppdratt dem til å bli ansvarsbeviste,høflige og reale gutter...jeg er så stolt av dem alle sammen.
De fleste unger hører skjelden på foreldrene sine,de gjør som dem selv vil og ingenting skjer...respekten for sine foreldre er lik null.
Dette ser jeg ofte skjer og lurer på hvorfor de ikke bryr seg mer om sine unger..tar heller leker og aktiviteter bort,i stedet for at ungene skal lære forskjell på rett og galt.
Derfor gleder det mitt mormorhjerte å se at mine dattersønner har respekt for sin mor og far,og andre voksne. De tar vare på hverandre og leker bra i sammen.
Klart de ikke er like enig bestandig,da ville noe ha vært galt. Men de er to fine unger,og den æren skal min datter ha som har oppdratt dem alene
Jeg kunne ha skrevet side opp og ned om hva jeg kjenner for mine håpefulle,men lar det bli med dette...ønsker alt godt for min datter på dagen og i livet fremover. Kjempeglad i deg
 

Mine tanker er fortsatt i mitt hjemland,jeg er så takknemmelig for at mine barn og barnebarn er trygge,mine søsken og deres barn er trygge...føler virkelig med dem som mistet sine fredag.
Jeg vet enda ikke om det er kjente som er borte..kan bare håpe og be at resten av slekt og venner med barn er trygge.

Dette bildet ligger over alt på Facebook..for meg som bor i Sverige så betyr dette meget

En tysk artikkel skrev:
 "Selv i sin dypeste sorg blir nordmenn ikke hysteriske. De motstår hatet. Det er utrolig å se hvordan politikere og hele landet reagerer. De er triste til det dypeste tråd av deres sjeler. De gråter i verdighet. Men ingen sverger å ta hevn. Isteden ønsker de enda mer menneskelighet og demokrati. Det er en av de mest bemerkelsesverdige sterke sidene ved det lille landet. "

Med de ordene ønsker jeg alle en fin dag,ta vare på hverandre!

~Det finnes et land bakom tårer, hvor de vakreste blomster gror,
hvor solen for alltid lyser og lykken og gleden er stor.
Det finnes et land bakom tårer, hvor drømmen og fremtiden bor,
hvor englene stille vokter.. hver eneste søster og bror~
 

Søndag 24 juli 2011!
Det har gått ett par dager siden verden gikk av hengslene,og da spesielt mitt kjære hjemland. Jeg finner ikke ord for det som har skjedd og ondskapen som herjet vilt.
Jeg ser det på tv,men har så veldig ondt for å ta det innover meg. Jeg kjenner avmakt,og ikke minst kjenner jeg meg så alene...føler at jeg burde vært hjemme hos mine egne.
Man kjenner seg hjelpesløs,men mest av alt tenker jeg på de som er borte og ikke minst de pårørende.
Jeg ser at hele verden engasjerer seg i lille Norge nå,alle er like sjokkert naturlig nok..det er godt å vite at andre bryr seg.
Jeg ser at landet jeg bor i virkelig står bak og støtter Norge ..det kjennes veldig bra og godt.
Mine venner her i landet viste at de brydde seg,de tok kontakt på en eller annen måte...ære være dem for det.
Livet vil aldri bli som før, 22.07.11 er en dag vi aldri vil glemme. Norge det trygge fredelige landet har med ett mistet sin uskyld.
Det er ufattelig.

De brente våre gårder, de drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen..

Står tusen andre samlet i steil og naken tross.
Å, døde kamerater, de kuer aldri oss..

-Inger Hagerup-

Tirsdag 5 juli 2011!
Det blir ikke mye oppdatert nå sånn på sommeren,sløv med å blogge er jeg i perioder uansett.
Ettersom jeg har har hatt besøk av verdens beste datter og gutta boys så har jeg kost meg skikkelig..min søster og hennes sambo har også vært her...kjempehyggelig
Jeg har tatt utrolig mange bilder-bombe..hehe..spesielt High Chaparral..mange er lagt ut i billdebloggen..

Første dagen der nede regnet det med ujevne mellomrom,men vi koste oss skikkelig alikevel.
Andre dag var det sol og vi koste oss enda mere:)

Linken til bildebloggen ligger til høyre her,eller du kan trykke på bildene og du kommer dit om du vil se flere....
Jeg laget meg en slags dagbok da vi var der nede,satte inn kort og diverse reklamebilder fra alle plassene vi var på.Da har jeg ett minne for livet,dette skal jeg fortsette med..I denne digitale og internettverden har vi lett for å glemme at det faktisk går an å bruke blokk og blyant/penn..album med mere...jeg vet jeg glemte det lenge...album forsøker jeg å gjøre men er sløv..men nå skal det bli andre boller*ler*
Vi har også vært i Gränna,polkagrisens hjemby..etter det besøket så tror jeg alle lever av polkagriser...det var polkagriser absolutt over alt:

En rett så trivelig by tross alt..for meg ble den byen en svensk sørlandsby:)

Jo mer jeg tenker på det, jo klarere ser jeg at livet ganske enkelt er til for å leves.
Johann Wolfgang von Goethe